Nyheter

Vi har gleden av å meddele at vi fra januar 2023 har fått med oss advokat Ida Elin Hallem som ny partner i advokatfirma Blikra, Slotterøy & Fonn AS.

Hallem har frem til nå vært ansatt som advokat i firmaet i flere år, og med hennes inntreden på eiersiden har firmaet sikret seg en solid ressurs for fremtiden. Hallem vil fra samme tid tre inn som styremedlem i styret i Advokatfirma Blikra, Slotterøy & Fonn AS.

Det hittil ukjente coronaviruset (SARS-CoV-2 viruset), som kan gi en alvorlig luftveisinfeksjon (sykdommen omtales som COVID-19), har rammet og lammet samfunnet vårt på en måte ingen kunne forestille seg. I forkant av pandemien var det mange som allerede hadde planlagt og bestilt reiser.

Utenriksdepartementet fraråder imidlertid reiser som ikke er strengt nødvendige til alle land. Dette gjelder i første omgang fra 14. mars til 14. april. Mange spør seg nå om reiseforsikringen dekker avbestilling av planlagte reiser.

Rettslig utgangspunkt:

Hvorvidt reiseforsikringen dekker avbestilling beror på avtalen du har inngått med ditt forsikringsselskap utdypet i forsikringsvilkårene.

Utenlandsreiser:

De fleste forsikringsselskap har imidlertid utvidet retten til avbestilling av reiser for områder som Utenriksdepartementet fraråder nordmenn å reise til. Per 18.03.2020 gjelder dette alle land utenfor Norge.

Dersom du har kjøpt reisen med kredittkort gjør vi oppmerksom på at noen kredittkortforsikringer ikke inkluderer avbestilling i det hele tatt. Informasjon om dette finnes i vilkårene for din avtale.

Innenlandsreiser:

Utenriksdepartementets reiseråd sier ikke noe om reiser innenlands, dermed vil retten til å avbestille reiser innad i Norge som utgangspunkt ikke være dekket.

Med det sagt har myndighetene også frarådet alle innenlandsreiser. En mulighet her vil være å undersøke mulighetene for refusjon eller ombooking direkte hos reisebyrå eller flyselskap. Etter det vi erfarer er det noen selskap som også tilbyr «tilgodelapp» på innlandsreiser som avbestilles – noe som kan være en fornuftig mellomløsning.

Videre må man være oppmerksom på at flere kommuner har innført 14 dagers karantene for tilreisende fra andre kommuner. Vi anbefaler å sjekke den aktuelle kommunens nettsider for mer informasjon.

Mange, både private og næringsdrivende, hadde i forkant av corona-utbruddet inngått ulike kontrakter hvor man har forpliktet seg til kjøp, salg, betaling, levering mv.

Et svært aktuelt spørsmål er hvorvidt den pandemien vi står midt oppe i kan gi rett til å kansellere eller justere slike kontraktsforpliktelser.

Forbrukerkjøp

I avtaler mellom næringsdrivende og forbrukere (forbrukerkjøp) vil situasjonen i stor grad være at avtaleforholdet i tillegg til avtalen er regulert av lover som fungerer som ufravikelig bakgrunnsrett – med ‘ufravikelig’ forstås at man ikke kan inngå avtaler med dårligere vilkår for forbrukeren enn det som følger av loven. Disse lovene inneholder også normalt bestemmelser som regulerer partenes mulighet til å fratre eller regulere forpliktelser pga. uforutsette forhold. Noe generelt kan det fremheves at det er snakk om en relativt høy terskel.

Næringskjøp – med ‘force majure’-klausul

Mellom næringsdrivende (næringskjøp) er det imidlertid langt større avtalefrihet. Slike avtaler er derfor normalt mye mer omfattende enn hva man ser i forbrukerkjøp. I slike avtaler finner man derfor gjerne også bestemmelser om partenes adgang til å kreve avtalen revidert eller kansellert som følge av uforutsette omstendigheter som man ikke hadde forutsetning for å ta høyde for da forpliktelsen ble etablert. Det er videre en forutsetning at partene på avtaletidspunktet ikke kunne forutse hendelsen, samt at man ikke med rimelighet kan overvinne den. Slike omstendigheter omtales som force majure.

Ikke enhver hindring vil kunne karakteriseres som force majure. Det må være snakk om en helt ekstraordinær omstendighet, og dette må være en omstendighet som parten ikke har hatt kontroll over. Det kan være både menneskeskapte (krig, streik, opprør mv.) eller naturkatastrofer (jordskjelv, pandemier mv)

Som for forbrukerkjøp vil også slike næringsavtaler gi mulighet for bortfall eller revidering av avtalen ut fra en tolkning av denne.

Næringskjøp – uten ‘force majure’-klausul

Men hva er situasjonen ved næringskjøp hvor avtalen ikke sier noe om hva som skal skje ved slike ekstraordinære omstendigheter? Her er utgangspunktet at hverken lov eller avtale gir partene en slik rett.

Gjennom eldre rettspraksis er det utformet mer alminnelige/generelle regler om force majure som kan komme til anvendelse selv om dette ikke spesifikt er regulert i avtalen mellom de næringsdrivende parter. Dette omtales gjerne som ulovfestet rett.

En grunnleggende forutsetning for at en slik ulovfestet rett skal komme til anvendelse, er at det er oppstått en ekstraordinær hendelse. Videre er det en klart forutsatt at en slik hendelse har påvirket partens mulighet til å oppfylle sin forpliktelse. Dersom selgers tilgang på varer har stoppet opp, fritar dette ikke leverandør fra sin leveringsforpliktelse dersom han har varer på lager eller kan skaffe dette fra annet hold.

Normalt vil den som er forpliktet til å levere en realytelse (gjenstand, bygg mv) stå nærmest til å kunne vise til force majure. Den som gjennom avtalen har påtatt seg en betalingsforpliktelse har på den annen side en meget begrenset adgang til å bli fritatt sin forpliktelse på et slikt grunnlag. Bortfall av likviditet kan naturligvis medføre at kjøper ikke har midler å betale med, men dette må fortrinnsvis søkes løst gjennom forhandlinger mellom partene – betalingsutsettelse, dekningssalg mv. I verste fall vil en slik situasjon kunne medføre konkurs.

Generelt

Vi oppfordrer alle avtaleparter, det være seg i forbrukerkjøp og i næringskjøp, å ha en god dialog fremover og vise fleksibilitet overfor den andre part. Vi er alle best tjent med at flest mulig kommer seg gjennom denne perioden – vi skal handle sammen i fremtiden også.

 

Om oss:

Advokatfirma Blikra, Slotterøy & Fonn AS har lang erfaring med å bistå både næringsliv og privatpersoner innenfor forretningsjuridiske problemstillinger – ta kontakt om du har spørsmål eller behov for bistand.

 

Kontakt oss på 578 33 900 eller post@fylkesadvokat.no (se ellers www.fylkesadvokat.no). Våre kontor i Førde og Florø vil være stengt for besøkende/klienter i en periode fremover, i første omgang frem til fredag 27.mars 2020. Mer informasjon om løpende status for vår aktivitet finner du på vår facebook-side

 

 

 

Skrevet av: Erik Slotterøy, advokat/partner

17. mars, 2020

I forbindelse med corona-utbruddet har Stortinget varslet at de torsdag 19.mars skal ta endelig stilling til en krisepakke som bl.a. innebærer at ansatte som blir permittert skal motta full lønn de første 20 dagene av permitteringsperioden, hvorav arbeidsgiver dekker 2 og staten de resterende 18 dagene. Alt tyder på at denne krisepakken blir vedtatt i tråd med regjeringens forslag. Etter nevnte permitteringsperiode må den permitterte søke dagpenger fra NAV. Les mer på www.nav.no.

Norge, og verden, står i en situasjon vi ikke har vært vitne til i moderne tid.

Veldig mye stopper opp, også i næringslivet. Og det har skjedd fort! For enkelte bedrifter har dette medført en bråbrems i inntektsgrunnlaget, og da er et umiddelbart grep å redusere kostnadene.

I den sammenheng er permitteringer et nødvendig onde for mange. Ved permittering løses arbeidstaker midlertidig fra sin arbeidsplikt, samtidig som arbeidsgiver løses midlertidig fra sin lønnsplikt. Alternativet til permittering er imidlertid oppsigelse – så når en bedrift velger å permittere er det nettopp fordi denne tenker at det er snakk om en midlertidig situasjon. Ved å iverksette slike tiltak forsøker man å styre bedriften gjennom stormen, slik at ansatte har et sted å gå tilbake til etter at krisen er over.

Formålet med dette skrivet er å gi en noe overordnet beskrivelse av partenes rettigheter og forpliktelser ved permitteringer.

 

For arbeidsgiver:

Det rettslige utgangspunkt:

Ordningen med permittering er i liten grad basert på lovbestemmelser, med unntak av det som følger av permitteringslønnsloven.

Varsling:

I en normalsituasjon er utgangspunktet i hovedavtalen mellom LO og NHO at det skal gis et 14 dagers forutgående varsel om permittering. Det følger videre at ved naturkatastrofer så vil denne varslingsfristen være redusert til 2 dager. Det er det sistnevnte som er aktuelt i disse tider, med mindre annet er regulert i avtale mellom partene.

NAV skal samtidig varsles om at bedriften har gitt de ansatte permitteringsvarsel dersom det er snakk om å permittere 10 arbeidstakere eller flere.

Vilkår for permittering:

Som ved oppsigelse er det krav om at bedriften har en saklig grunn til å permittere. Omfattende bortfall av oppdrag og inntekter er et saklig grunnlag.

Dersom ikke arbeidsgiver skal permittere samtlige ansatte, må han først angi en krets av hvilke ansatte som berøres. Dernest må arbeidsgiver oppstille hvilke utvelgelseskriterier som skal gjelde i forhold til hvem som permitteres.

Det er ikke nedfelt noen lovbestemt plikt til å gjennomføre drøftelsesmøte med den/de ansatte som er vurdert permittert. Det kan likevel følge av tariffavtaler. For bedrifter som ikke er bundet av slike avtaler, er det altså ikke noen slik plikt – selv om en dialog med de ansatte i forkant av permittering uansett er å anbefale.

Arbeidsgiverperiode:

Som nevnt ovenfor har lovgiver etablert en lov som gjelder lønnsplikt ved permitteringer (permitteringslønnsloven). Lovens hovedregel om lønnsplikt følger av § 3, hvor det kommer frem at arbeidsgiver har ansvar for å betale lønn de første 15 dagene (arbeidsgiverperioden) under permitteringen. Som en følge av corona-utbruddet har myndighetene imidlertid vedtatt flere tiltak, der ett av disse er at arbeidsgiverperioden er redusert til 2 dager.

Permitteringens varighet

Arbeidsgivers fritak for lønnsplikt ved permitteringer gjelder for inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder.

 

For arbeidstaker:

Grunnlaget for permitteringen:

For at arbeidsgiver skal kunne permittere, så må det være nødvendig. Det må også være snakk om en situasjon som fremstår som midlertidig – i motsatt fall må arbeidsgiver gå veien om ordinær oppsigelse.

Dersom ikke alle blir permittert:

Dersom ikke alle i bedriften blir permittert, så bør ansatte se til at prosessen rundt krets av berørte og utvelgelseskriterier er riktig.

Lønnsnivå under permitteringen:

I arbeidsgiverperioden har du rett på normal lønn. Som nevnt ovenfor er denne perioden per 15.3.2020 satt til to dager. Etter utløpet av arbeidsgiverperioden vil ikke arbeidsgiver ha plikt til å betale lønn, og du som ansatt vil da ha krav på dagpenger fra NAV, jf. folketrygdloven § 4-7.

Du kan få opptil 62,4 prosent av inntektene du hadde siste 12 eller 36 avsluttede kalendermånedene før du søkte dagpenger. Du kan maksimalt få 7 190 kroner per uke før skatt, ifølge www.nav.no (der finnes også en kalkulator som beregner dine dagpenger).

(dette informasjonsskrivet er utarbeidet søndag 15.mars 2020 – og vi gjør oppmerksom på at myndighetene i denne tiden fortløpende justerer sine tiltak hvilket kan endre på de rettigheter og plikter som er nevnt ovenfor)

 

Om oss:

 

Advokatfirma Blikra, Slotterøy & Fonn AS har lang erfaring med å bistå både næringsliv og privatpersoner innenfor arbeidsrelaterte problemstillinger – ta kontakt om du har spørsmål eller behov for bistand.

Kontakt oss på 578 33 900 eller post@fylkesadvokat.no (se ellers www.fylkesadvokat.no). Våre kontor i Førde og Florø vil være stengt for besøkende/klienter i en periode fremover, i første omgang frem til fredag 27.mars 2020. Mer informasjon om løpende status for vår aktivitet finner du på vår facebook-side.

 

Skrevet av: Erik Slotterøy, advokat/partner

15.mars 2020

I disse tider vil det, på tross av hjelpetiltak fra det offentlige, være mange bedrifter som får likviditetsmessige utfordringer. Dette kan skyldes reduserte inntekter i kombinasjon med konstante faste utgifter, redusert inntektsmulighet grunnet sykdom hos ansatte og/eller ledelse, uteblitt betaling fra skyldnere, forsinkelse i oppgjørsforhandlinger, eller andre forhold.

 

Ved likviditetsproblemer anbefales følgende prioriteringer:

  1. Ansatte må alltid ha sin løpende lønn, og dette, inkludert skattetrekk, må alltid prioriteres. I motsatt fall vil de kunne drive inn kravet gjennom å fremme krav om konkurs, og advokatbistand i denne forbindelse vil måtte dekkes av bedriften, alternativt av NAV Lønnsgaranti om bedriften går over ende og ikke har midler til å betale prioriterte kreditorer.
  1. Sørg for å ha skattetrekkskonto i orden. Skatt som trekkes av lønn til de ansatte skal alltid settes inn på separat konto, og innskudd på denne er skattekreditorenes eiendom.

  2. Krav mot det offentlige må alltid være gjort opp i tide. Dette gjelder skattetrekk, forskuddsskatt og merverdiavgift. Skatteetaten vil normalt ikke akseptere utsatt betaling, og heller ikke at denne blir delt opp, uten å ha betryggende sikkerhet for fullstendig oppgjør. Når det nå varsles utsettelse av forfall kan man forholde seg til det, men sørg for å ha likviditet til å dekke slike krav ved forfall.

  3. For andre krav, fra leverandører o.a., anbefales det å gå tidlig i dialog med kreditorene om man ser at de ikke får oppgjør til tiden. De fleste krav som ikke er nevnt over vil være uprioritert ved en eventuell konkurs, noe som gjør at denne gruppen kreditorer vil dele din interesse i å unngå konkurs. Ut over oppgjør av løpende ytelser som er kritiske for fortsatt drift i firmaet (og som ellers vil bli stoppet) bør det alltid være mulig å gå i dialog med kreditorer for å finne ordninger som sikrer dekning og fortsatt drift og kundeforhold, også om det innebærer at kreditorer må si fra seg deler av et ellers rettmessig krav. Om du vil prøve å finne slike løsninger er det viktig at kreditorene i størst mulig grad blir likebehandlet.

  4. Gir du pant/sikkerhet for eldre gjeld i tiden før en eventuell konkurs vil dette normalt bli omstøtt. Det samme om du prioriterer bestemte uprioriterte kreditorer (herunder dine egne krav mot selskapet) i tiden rett før konkursen. En slik ekstraordinær betaling kan også utgjøre en straffbar kreditorbegunstigelse. Prioritering av bestemte kreditorer bør derfor bare gjøres når dette er begrunnet i løpende drift.

  5. Vi anbefaler særlig at du tenker deg godt om før du stiller personlig garanti for krav mot ditt AS, særlig i en situasjon hvor dette fremstår nødvendig for å sikre selskapet tilstrekkelig likviditet og få mulighet til å fortsette driften. I en konkurssituasjon vil disse pengene normalt alltid være tapt, og da kan det være mer hensiktsmessig å anvende egne midler på annen måte.

Om ditt firma er i en situasjon der likviditetsproblemene i betydelig grad vanskeliggjør rettidig oppgjør, om man ikke får oppgjør fra en skyldner, eller er i tvil om man skal akseptere en foreslått oppgjørsløsning fra en skyldner, har vi kompetanse til å kunne vurdere saken og evt. yte bistand i denne forbindelse.

 

Om oss:

Advokatfirma Blikra, Slotterøy & Fonn AS har lang erfaring med å bistå både næringsliv og privatpersoner innenfor forretningsjuridiske problemstillinger – ta kontakt om du har spørsmål eller behov for bistand.

Kontakt oss på 578 33 900 eller post@fylkesadvokat.no (se ellers www.fylkesadvokat.no). Våre kontor i Førde og Florø vil være stengt for besøkende/klienter i en periode fremover, i første omgang frem til fredag 27.mars 2020. Mer informasjon om løpende status for vår aktivitet finner du på vår facebook-side.  

 

Skrevet av: Odd Bovim, advokat/partner

Mars, 2020